Aksiologiske argumenter fra moral og verdier
Aksiologiske argumenter fra moral og verdier er en type filosofisk argumentasjon som søker å etablere et moralsk eller etisk rammeverk for beslutningstaking. Disse argumentene er basert på ideen om at visse verdier er iboende i menneskets natur og er nødvendige for et meningsfylt liv. Målet med aksiologiske argumenter er å gi et rasjonelt grunnlag for å ta beslutninger som er i tråd med disse verdiene.
Nøkkelegenskaper
- Verdibasert: Aksiologiske argumenter er basert på ideen om at visse verdier er iboende i menneskets natur og er nødvendige for et meningsfylt liv.
- Rasjonell: Målet med aksiologiske argumenter er å gi et rasjonelt grunnlag for å ta beslutninger som er i tråd med disse verdiene.
- Universell: Aksiologiske argumenter er universelle, noe som betyr at de kan brukes på enhver situasjon eller beslutning.
fordeler
Aksiologiske argumenter kan brukes for å gi et logisk og rasjonelt grunnlag for å ta beslutninger. De kan også bidra til å identifisere og prioritere verdier, noe som kan være nyttig for å ta vanskelige beslutninger. I tillegg kan aksiologiske argumenter bidra til å skape en felles forståelse av verdier og moral, noe som kan være nyttig i en rekke sammenhenger.
Samlet sett kan aksiologiske argumenter fra moral og verdier være et kraftig verktøy for å ta beslutninger. Ved å gi et rasjonelt beslutningsgrunnlag kan disse argumentene bidra til at beslutninger blir tatt i tråd med våre verdier og tro.
Argumentene fra moral og verdier utgjør det som er kjent som aksiologiske argumenter (aksios = verdi). I følge Argument from Values finnes det universelle menneskelige verdier og idealer - ting som godhet, skjønnhet, sannhet, rettferdighet, etc. (og The American Way, hvis du er medlem av det kristne høyre). Disse verdiene oppleves ikke bare subjektivt, men eksisterer virkelig og er skaperverk av Gud.
Dette argumentet er lett å motbevise fordi det er mer påstand enn argument. Uansett hvor vanlige eller populære våre verdier er, er det en logisk feilslutning å bruke det faktum til å konkludere med at konseptene er mer enn menneskelige skapninger. Kanskje det er derfor mer tid og energi investeres i å fremme det moralske argumentet.
Hva er det moralske argumentet?
I følge det moralske argumentet er det en universell menneskelig 'moralsk samvittighet' som antyder grunnleggende menneskelige likheter. Teister som bruker det moralske argumentet hevder at eksistensen av en universell 'moralsk samvittighet' bare kan forklares ved eksistensen av en gud som skapte oss (og dermed også berøre design- og teleologiske argumenter). John Henry Newman skriver i sin bokSamtykkegrammatikken:
'De ugudelige flykter når ingen forfølger.' hvorfor flykter han da? hvor kommer hans redsel fra? hvem er det som i ensomhet, i mørke, ser sitt hjertes skjulte rom? Hvis årsaken til disse følelsene ikke tilhører denne synlige verden, må objektet som hans oppfatning er rettet mot være overnaturlig og guddommelig; og dermed bidrar samvittighetsfenomenene, som et diktat, til å imponere fantasien med bildet av en øverste guvernør, en dommer, hellig, rettferdig, mektig, altseende, gjengjeldende, og er religionens kreative prinsipp, som moralen. Fornuft er etikkprinsippet.
Det er ikke sant at alle mennesker har en moralsk samvittighet - noen er for eksempel diagnostisert uten den og blir stemplet som sosiopater eller psykopater. De ser ut til å være i det minste noe avvikende, og derfor kan det innrømmes at en slags moralsk samvittighet er universell blant friske mennesker. Dette betyr imidlertid ikke at eksistensen av en moralsk gud er den beste forklaringen.
Hvordan ble vår moralske samvittighet til?
Det kan for eksempel hevdes at vår moralske samvittighet ble evolusjonært valgt for, spesielt i lys av dyreadferd som tyder på en rudimentær 'moralsk samvittighet.' Sjimpanser viser det som ser ut til å være frykt og skam når de gjør noe som bryter reglene til gruppen deres. Bør vi konkludere med at sjimpanser frykter Gud? Eller er det mer sannsynlig at slike følelser er naturlige hos sosiale dyr?
En annen populær versjon av det moralske argumentet, selv om det ikke er vanlig med profesjonelle teologer, er ideen om at hvis folk ikke trodde på en gud, ville de ikke ha noen grunn til å være moralske. Dette gjør ikke eksistensen av en gud mer sannsynlig, men det er ment å gi en praktisk grunn til å tro på Gud.
Den faktiske forutsetningen at bedre moral er en konsekvens av teisme er i beste fall tvilsom. Det er ingen gode bevis for det og rikelig med bevis for det motsatte: at teisme i beste fall er irrelevant for moral. Det er ingen data om at ateister begår mer voldelige forbrytelser enn teister, og land med flere teister har ikke høyere kriminalitet enn land der befolkningen er mer ateistisk. Selv om det var sant at teismen gjorde en mer moralsk, er det ingen grunn til å tro at det er mer sannsynlig at en gud eksisterer enn ikke. Bare det faktum at en tro er nyttig av praktiske grunner har ingen betydning for at den er saklig. Den har ikke høyere kriminalitetsrater enn land der befolkningen er mer ateistisk. Selv om det var sant at teismen gjorde en mer moralsk, er det ingen grunn til å tro at det er mer sannsynlig at en gud eksisterer enn ikke. Bare det faktum at en tro er nyttig av praktiske grunner har ingen betydning for at den er saklig.
Objektiv moral og verdier
En mer sofistikert versjon er ideen om at eksistensen av en gud er den eneste forklaringen på objektiv moral og verdier. Dermed fornekter ateister, selv om de ikke innser det, ved å fornekte en gud også objektiv moral. Hastings Rashdall skriver:
- På et ikke-teistisk syn på universet... kan den moralske loven ikke godt tenkes å ha noen faktisk eksistens. Den objektive gyldigheten av moralloven kan faktisk være og er det uten tvil hevdet , trodde på og handlet uten referanse til noen teologisk trosbekjennelse; men det kan ikke forsvares eller fullt ut rettferdiggjøres uten teismens forutsetning.
Selv noen innflytelsesrike ateister som J. L. Mackie har vært enige om at hvis moralske lover eller etiske egenskaper var objektive fakta, ville dette være en forvirrende hendelse som ville kreve en overnaturlig forklaring. Denne versjonen av Moralargumentet kan avvises på en rekke punkter.
For det første er det ikke vist at etiske utsagn bare kan være objektive dersom man antar teisme. Det har vært en rekke forsøk på å lage naturalistiske teorier om etikk som på ingen måte stoler på guder. For det andre har det ikke blitt vist at moralske lover eller etiske egenskaper er absolutt og objektivt. Kanskje de er det, men dette kan ikke bare antas uten argumentasjon. For det tredje, hva om moral ikke er absolutt og objektiv? Dette betyr ikke automatisk at vi vil eller bør gå ned i moralsk anarki som et resultat. Nok en gang har vi det som i beste fall er a praktisk grunn til å tro på en gud uavhengig av teismens faktiske sannhetsverdi.