Niende bud: Du skal ikke bære falskt vitne
Det niende bud er et av de ti bud som finnes i Bibelen. Den sier at man ikke skal avlegge falskt vitne mot sin neste. Dette budet er en viktig påminnelse om å alltid være sannferdig og ærlig i vår omgang med andre.
Ærlighet er en nøkkelkomponent i ethvert vellykket forhold, og dette budet tjener som en påminnelse om å alltid være ærlig og sannferdig. Det fungerer også som en advarsel mot sladder, rykterspredning og andre former for uærlighet.Konsekvensene av å lyve
Å lyve kan få alvorlige konsekvenser, både for den som lyver og for den som blir løyet for. Det kan skade relasjoner, skape mistillit og føre til juridiske konsekvenser. Det er viktig å huske at selv små løgner kan ha stor innvirkning, og det er alltid bedre å være ærlig og sannferdig.
Fordelene med ærlighet
Ærlighet er en dyd som er høyt verdsatt i mange kulturer. Det er en viktig del av ethvert vellykket forhold, og det kan føre til større tillit og forståelse mellom mennesker. Ærlighet fører også til større respekt, og det kan være med på å skape et mer harmonisk miljø.
Det niende bud fungerer som en viktig påminnelse om å alltid være ærlige og sannferdige i vår omgang med andre. Det er en påminnelse om å tenke før vi snakker, og å alltid strebe etter å være ærlige og sannferdige i våre ord og handlinger.
Det niende bud lyder:
Du skal ikke tåle falske vitner mot din neste. ( Exodus 20:16)
Dette budet er noe uvanlig blant de som angivelig er gitt ut av hebreerne: mens andre bud sannsynligvis hadde kortere versjoner som senere ble lagt til, har dette et litt lengre format som har en tendens til å bli forkortet av flertallet av kristne i dag. Mesteparten av tiden når folk siterer det eller lister det opp, bruker de bare de første seks ordene: Du skal ikke avlegge falsk vitnesbyrd.
Å utelate slutten, 'mot din neste', er ikke nødvendigvis et problem, men det unngår vanskelige spørsmål om hvem som kvalifiserer som ens nabo og hvem som ikke gjør det. Man kan for eksempel plausibelt hevde at bare ens slektninger, medreligionister eller landsmenn kvalifiserer somnaboer, og rettferdiggjør dermed å avlegge falsk vitnesbyrd mot ikke-slektninger, mennesker av en annen Religion , folk fra en annen nasjon, eller folk av en annen etnisitet.
Så er det spørsmålet om hva det å avlegge falskt vitne skal innebære.
Hva er falskt vitne?
Det virker som om begrepet 'falsk vitne' opprinnelig kan ha vært ment å forby noe annet enn å lyve i en domstol. For de gamle hebreerne kunne alle som ble tatt for å lyve under sitt vitnesbyrd bli tvunget til å underkaste seg hvilken straff de anklagede ville ha blitt pålagt - også døden inkludert. Det må huskes at datidens rettssystem ikke inkluderte en stilling som offisiell statsadvokat. Faktisk fungerte alle som kom frem for å anklage noen for en forbrytelse og vitne mot dem som aktor for folket.
En slik forståelse er definitivt akseptert i dag, men bare i sammenheng med en mye bredere lesning som ser på at det forbyr alle former for løgn. Dette er ikke helt urimelig, og de fleste vil være enige i at løgn er galt, men samtidig vil de fleste også være enige i at det kan være omstendigheter der løgn er det riktige eller til og med nødvendig å gjøre. Det ville imidlertid ikke bli tillatt innen den niende Befaling fordi det er formulert på en absolutt måte som ikke tillater unntak, uansett omstendigheter eller konsekvenser.
Samtidig ville det imidlertid være mye vanskeligere å komme opp med situasjoner der det ikke bare er akseptabelt, men kanskje til og med å foretrekke, å lyve mens du er i en domstol, og dette vil gjøre budets absolutte ordlyd. mindre problem. Dermed vil det virke som om en begrenset lesning av det niende bud kunne være mer rettferdiggjort enn en bredere lesning fordi det ville være umulig og kanskje uklokt å faktisk prøve å følge et bredere bud.
Noen kristne har forsøkt å utvide omfanget av dette budet til å omfatte enda mer enn den brede lesningen ovenfor. De har for eksempel hevdet at oppførsel som sladder og skryt kvalifiserer til å avlegge falskt vitne mot naboen. Forbud mot slike handlinger kan være rettferdige, men det er vanskelig å se hvordan de med rimelighet kan falle inn under dette budet. Sladder kan være mot ens nabo, men hvis det er sant, kan det neppe være usant. Å skryte kan være falsk, men i de fleste tilfeller vil det ikke være mot ens nabo.
Slike forsøk på å utvide definisjonen av 'falske vitner' ser ut som forsøk på å innføre absolutte forbud mot uønsket oppførsel uten å måtte anstrenge seg for å virkelig rettferdiggjøre slike forbud. De ti bud har tross alt et 'godkjennelsesstempel' fra Gud, så å utvide hva et bud dekker kan virke som en mer attraktiv og effektiv tilnærming enn å forby atferd med bare 'menneskeskapte' lover og regler.