Historien om Jesus som helbreder en blind mann

De Historien om Jesus som helbreder en blind mann er en mirakuløs fortelling om tro, utholdenhet og guddommelig inngripen. I denne historien helbreder Jesus en mann som har vært blind siden fødselen. Mannens tro på Jesus er så sterk at han er villig til å risikere alt for å bli helbredet.

Historien begynner med at Jesus og disiplene hans reiser gjennom en by. Når de går forbi, legger de merke til en mann som har vært blind siden fødselen. Jesus stopper opp og spør mannen om han tror på ham. Mannen svarer med et rungende ja, og Jesus fortsetter med å helbrede ham.

Mannen er forbløffet over miraklet han nettopp har vært vitne til og begynner umiddelbart å spre ordet om Jesu kraft. Han forteller alle han møter om miraklet han har opplevd og hvordan Jesus har helbredet ham.

Historien om Jesus som helbreder en blind mann er en kraftig påminnelse om kraften i troen og Jesu kraft. Det er en historie om håp og om Guds kraft til å utføre mirakler i livene våre. Det er en historie som oppmuntrer oss til å ha tro på Jesus og til å stole på hans kraft til å helbrede oss.

Denne historien er en inspirerende påminnelse om kraften i troen og Jesu kraft. Det er en historie som oppmuntrer oss til å ha tro på Jesus og til å stole på hans kraft til å helbrede oss. Det er en historie som minner oss om at uansett hvor vanskelige omstendighetene våre kan være, er Jesus alltid der for å hjelpe oss.

Bibelen forteller der er historien om mirakel av Jesus Kristus helbredelse av en mann som ble født blind i Johannesevangeliets bok.

De to første versene presenterer et interessant spørsmål stilt av Jesu disipler:

«Da han gikk, så han en mann blind fra fødselen. Disiplene hans spurte ham: 'Rabbi, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, at han ble født blind?''

De disipler trodde at synd til slutt forårsaket all lidelse i verden, men de forsto ikke hvordan Gud valgte å la synd påvirke livene til forskjellige mennesker i forskjellige tilfeller. Her lurer de på om mannen var født blind fordi han på en eller annen måte syndet mens han fortsatt var i livmoren, eller fordi foreldrene hans syndet før han ble født.

Guds gjerninger

Historien fortsetter med Jesu overraskende svar i Johannes 9:3-5:

''Verken denne mannen eller hans foreldre syndet,' sa Jesus, 'men dette skjedde for at Guds gjerninger skulle bli vist i ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Natten kommer, når ingen kan jobbe. Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.''

Her bruker Jesus bildet av fysisk syn (mørke og lys) for å referere til åndelig innsikt. Bare ett kapittel før dette, i Johannes 8:12, gjør Jesus en lignende sammenligning når han sier til folk: 'Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal aldri vandre i mørket, men ha livets lys.'

The Pool of Siloam

Johannes 9:6-7 beskriver hvordan Jesus på mirakuløst vis helbreder mannens fysiske øyne:

«Etter å ha sagt dette, spyttet han på bakken, laget litt gjørme med spyttet og satte det på mannens øyne. 'Gå,' sa han til ham, 'vask deg i Siloamdammen.' Så gikk mannen og vasket seg og kom hjem seende.'

Jesus bestemte seg da for å fullføre helbredelsesprosessen ved å la mannen ta grep selv, og foreskrev at mannen skulle vaske seg i Siloamdammen. Jesus ønsket kanskje å vekke mer tro fra mannen ved å be ham gjøre noe for å delta i helbredelsesprosessen.

Siloambassenget (en kildematet basseng med ferskvann som folk brukte til rensing) symboliserer mannens fremgang mot større fysisk og åndelig renhet fordi han vasket av gjørmen som Jesus la på øynene hans, og mens han gjorde det, var hans tro belønnet med et mirakel.

Den blinde og fariseerne

Historien fortsetter med å beskrive kjølvannet av mannens helbredelse, der mange mennesker reagerer på miraklet som skjedde med ham. Johannes 9:8-11 opptegner:

'Naboene hans og de som tidligere hadde sett ham tigge spurte: 'Er ikke dette den samme mannen som pleide å sitte og tigge?'
Noen hevdet at han var det. Andre sa: 'Nei, han ser bare ut som ham.'
Men han selv insisterte: 'Jeg er mannen.'
'Hvordan ble øynene dine åpnet da?' de spurte.
Han svarte: 'Mannen de kaller Jesus laget litt gjørme og la det på øynene mine. Han ba meg gå til Siloam og vaske meg. Så jeg gikk og vasket, og så kunne jeg se.''

Så forhører fariseerne (de lokale jødiske religiøse myndighetene) mannen om hva som skjedde. Vers 14 til 16 sier:

«Den dagen da Jesus hadde laget gjørmen og åpnet mannens øyne, var en sabbat. Derfor spurte også fariseerne ham hvordan han hadde fått synet. 'Han la gjørme på øynene mine,' svarte mannen, 'og jeg vasket, og nå ser jeg.'
Noen av fariseerne sa: 'Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten.'
Men andre spurte: 'Hvordan kan en synder utføre slike tegn?' Så de ble delt.

Jesus hadde tiltrukket seg fariseernes oppmerksomhet med mange andre helbredende mirakler som han utførte på sabbatsdagen, hvor alt arbeid (inkludert helbredelsesarbeid) tradisjonelt var forbudt. Noen av disse miraklene inkluderte: helbredelse av en hoven mann, en forkrøplet kvinne og en mannens visne hånd .

Deretter spør fariseerne igjen mannen om Jesus, og mens han reflekterer over miraklet, svarer mannen i vers 17: 'Han er en profet.' Mannen begynner å utvikle seg i sin forståelse, og beveger seg fra å referere til Jesus som han hadde tidligere ('mannen de kaller Jesus') til å erkjenne at Gud har virket gjennom ham på en eller annen måte.

Så spør fariseerne mannens foreldre om hva som skjedde. I vers 21 svarer foreldrene: ''... hvordan han kan se nå, eller hvem som åpnet øynene, vet vi ikke. Spør ham. Han er myndig; han vil snakke for seg selv.''

Det neste verset sier:

'Foreldrene hans sa dette fordi de var redde for de jødiske lederne, som allerede hadde bestemt seg for at alle som erkjente at Jesus var Messias skulle bli satt ut av synagogen.'

Det er faktisk akkurat det som til slutt skjer med mannen som har blitt helbredet. Fariseerne forhører mannen igjen, men mannen sier til dem i vers 25: '... En ting vet jeg. Jeg var blind, men nå ser jeg!

Fariseerne blir sintere og sier til mannen i vers 29: 'Vi vet at Gud talte til Moses , men når det gjelder denne karen, så vet vi ikke engang hvor han kommer fra.'

Vers 30 til 34 registrerer hva som skjer videre:

'Mannen svarte: 'Nå er det bemerkelsesverdig! Du vet ikke hvor han kommer fra, men han åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke lytter til syndere. Han lytter til den gudfryktige personen som gjør hans vilje. Ingen har noen gang hørt om å åpne øynene til en mann født blind. Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.''
Til dette svarte de: 'Du var gjennomsyret av synd ved fødselen; hvordan våger du å forelese oss!' Og de kastet ham ut.

Åndelig blindhet

Historien avsluttes med at Jesus finner mannen han hadde helbredet og snakker med ham igjen.

Vers 35 til 39 registrerer:

'Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: 'Tror du på Menneskesønnen?'
- Hvem er han, sir? spurte mannen. 'Fortell meg så jeg kan tro på ham.'
Jesus sa: 'Nå har du sett ham; faktisk er det han som snakker med deg.'
Da sa mannen: 'Herre, jeg tror,' og han tilba ham.
Jesus sa: 'Til dom er jeg kommet til denne verden for at de blinde skal se og de som ser skal bli blinde.''

Så, i vers 40 og 41, forteller Jesus til fariseerne som er tilstede at de er åndelig blinde.

Historien viser mannen fremskritt i åndelig syn mens han opplever miraklet ved å se sitt fysiske syn helbredet. Først ser han på Jesus som en 'mann', deretter som en 'profet', og til slutt kommer han for å tilbe Jesus som 'Menneskesønnen' – verdens frelser.