Hva sier Bibelen om seg selv?
Bibelen er den mest leste boken i verden, og den har vært en kilde til inspirasjon og veiledning for millioner av mennesker i århundrer. Men hva sier Bibelen om seg selv? Bibelen hevder å være Guds inspirerte Ord, og det inneholder mange avsnitt som peker på dets guddommelige opphav.
Bibelen er sammensatt av 66 bøker skrevet av 40 forskjellige forfattere over en periode på 1500 år. Det er delt inn i to hoveddeler: Det gamle testamente og Det nye testamente. Det gamle testamente inneholder historien til det jødiske folk og lovene som Gud ga dem. Det nye testamente inneholder Jesu lære og den tidlige kirke.
Bibelen hevder å være Guds autoritative Ord. Det står at det er perfekt og uten feil. Den hevder også å være den eneste kilden til sannhet og den eneste veien til frelse. Det er en bok om tro, håp og kjærlighet.
Bibelen inneholder også profetier som er blitt oppfylt i historien. Disse profetiene viser at Bibelen virkelig er Guds Ord, og at den kan stoles på.
Bibelen er en levende bok som taler til oss i dag. Det er en kilde til trøst, veiledning og visdom. Det er en bok man kan stole på og stole på. Det er en bok som kan bringe oss nærmere Gud og hjelpe oss til å leve et liv i tro og lydighet.
Det er tre viktige påstander Bibelen kommer med om seg selv: 1) at Skriften er inspirert av Gud, 2) at Bibelen er sann, og 3) at Guds Ord er relevant og nyttig i verden i dag. La oss utforske disse påstandene videre.
Bibelen hevder å være Guds ord
Det aller første vi trenger å forstå om Bibelen er at den definitivt hevder å ha sin kilde i Gud. Det betyr at Bibelen forkynner seg selv å være guddommelig inspirert av Gud.
Se for eksempel 2 Timoteus 3:16-17:
Hele Skriften er innåndet av Gud og er nyttig til undervisning, irettesettelse, rettelse og opplæring i rettferdighet, slik at Guds tjener kan være grundig utrustet til all god gjerning.
Akkurat som Gud blåste liv i Adam (se 1. Mosebok 2:7 ) for å skape et levende vesen, blåste han også liv i Skriften. Selv om det er sant at en rekke mennesker var ansvarlige for å registrere ordene i Bibelen i løpet av tusenvis av år, hevder Bibelen at Gud var kilden til disse ordene.
Apostelen Paulus— som skrev flere bøker i Det nye testamente – klargjorde dette punktet i 1 Tessalonikerbrev 2:13:
Og vi takker også stadig Gud fordi, da dere tok imot Guds ord, som dere hørte fra oss, tok dere ikke imot det som et menneskeord, men som det faktisk er, Guds ord, som virkelig virker i dere som tro.
Apostelen Peter— en annen bibelsk forfatter – identifiserte også Gud som den ultimate Skaperen av Skriftene:
Fremfor alt må du forstå at ingen profeti i Skriften ble til ved profetens egen tolkning av ting. For profetier hadde aldri sitt opphav i den menneskelige vilje, men profeter, selv om de var mennesker, talte fra Gud mens de ble båret med av Den Hellige Ånd (2 Pet 1:20-21).
Så Gud er den ultimate kilden til begrepene og påstandene som er nedtegnet i Bibelen, selv om han brukte en rekke mennesker til å gjøre den fysiske registreringen med blekk, ruller, og så videre. Det er det Bibelen hevder.
Bibelen hevder å være sann
Ufeilbarligogufeilbarliger to teologiske ord som ofte brukes på Bibelen. Vi trenger en annen artikkel for å forklare de forskjellige betydningsnyansene knyttet til disse ordene, men de koker begge ned til en lignende idé: at alt som står i Bibelen er sant.
Det er mange skriftsteder som bekrefter den essensielle sannheten i Guds Ord, men disse ordene fra David er de mest poetiske:
Herrens lov er fullkommen, den forfrisker sjelen. Herrens forskrifter er pålitelige, de gjør de enkle vise. Herrens befalinger er rett og gir hjertet glede. Herrens befalinger er strålende og gir lys til øynene. Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens forskrifter er faste, og alle er rettferdige (Salme 19:7-9).
Jesus forkynte også at Bibelen er sann:
Hellig dem ved sannheten; ditt ord er sannhet (Johannes 17:17).
Til slutt peker konseptet om at Guds Ord er sant tilbake til ideen om at Bibelen er, vel,GudsOrd. Med andre ord, fordi Bibelen kommer fra Gud, kan vi ha tillit til at den kommuniserer sannhet. Gud lyver ikke for oss.
Fordi Gud ønsket å gjøre den uforanderlige karakteren av sin hensikt veldig tydelig for arvingene til det som ble lovet, bekreftet han det med en ed. Gud gjorde dette for at vi som har flyktet for å ta tak i det håp som ligger foran oss, kan bli sterkt oppmuntret ved to uforanderlige ting som det er umulig for Gud å lyve i. Vi har dette håpet som et anker for sjelen, fast og trygt (Hebreerne 6:17-19).
Bibelen hevder å være relevant
Bibelen hevder å komme direkte fra Gud, og Bibelen hevder å være sann i alt den sier. Men disse to påstandene i seg selv ville ikke nødvendigvis gjøre Skriften til noe som vi alle burde basere våre liv på. Tross alt, hvis Gud skulle inspirere en ekstremt nøyaktig ordbok, ville det sannsynligvis ikke endret mye for folk flest.
Derfor er det svært viktig at Bibelen hevder å være relevant for de store spørsmålene vi står overfor som individer og som kultur. Se på disse ordene fra apostelen Paulus, for eksempel:
Hele Skriften er innåndet av Gud og er nyttig til undervisning, irettesettelse, irettesettelse og opplæring i rettferdighet, slik at Guds tjener kan være grundig utrustet til all god gjerning (2. Timoteus 3:16-17).
Jesus selv hevdet at Bibelen er like nødvendig for et sunt liv som mat og ernæring:
Jesus svarte: 'Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn' (Matt 4:4).
Bibelen har mye å si om den praktiske siden av begreper som f.eks penger ,seksualitet, familien, regjeringens rolle, skatter , krig, fred og så videre.
