Hva er sekularisme?
Sekularisme er et filosofisk og politisk konsept som tar til orde for separasjon av religion og stat. Den er basert på troen på at religion ikke bør være en faktor i offentlig politikk og beslutningstaking. Sekularisme er et vidt begrep som kan omfatte en rekke synspunkter, fra det strenge skillet mellom religion og stat til det mer moderate synet om at religion skal få spille en rolle i det offentlige liv, men ikke gis fortrinnsbehandling.
Fordeler med sekularisme
Sekularisme har en rekke fordeler, inkludert:
- Fremmer likestilling: Sekularisme sikrer at alle borgere, uavhengig av deres religiøse tro, behandles likt under loven.
- Beskytter religionsfriheten: Ved å skille religion og stat beskytter sekularismen individers frihet til å praktisere sin egen religion uten innblanding fra myndighetene.
- Fremmer toleranse: Ved å skille religion og stat reduserer sekularisme potensialet for religiøs konflikt og oppmuntrer til toleranse for ulike trosretninger.
Kritikk av sekularisme
Til tross for fordelene har sekularisme blitt kritisert av noen for dens oppfattede mangel på respekt for religion. Kritikere hevder at ved å skille religion og stat, klarer ikke sekularismen å anerkjenne den viktige rollen som religion kan spille i det offentlige liv.
Konklusjon
Sekularisme er et filosofisk og politisk konsept som tar til orde for separasjon av religion og stat. Det har en rekke fordeler, inkludert å fremme likestilling, beskytte religionsfrihet og fremme toleranse. Imidlertid har den også blitt kritisert av noen for sin oppfattede mangel på respekt for religion.
Sekularisme er en av de viktigste bevegelsene i det moderne Vestens historie, og hjelper til med å skille Vesten ikke bare fra middelalderen og eldre tidsepoker, men også fra andre kulturelle regioner rundt om i verden.
Det moderne Vesten er hva det er i stor grad på grunn av sekularisme; for noen er det en grunn til å juble, men for andre er det en grunn til å sørge. En bedre forståelse av sekularismens historie og natur vil hjelpe folk å forstå dens rolle og innflytelse i samfunnet i dag.
Hvorfor utviklet det seg en sekulær samfunnssyn i vestlig kultur, men ikke så mye andre steder i verden?
Definere sekularisme
Vitalij Cerepok/Getty Images
Det er ikke alltid mye enighet om hva sekularisme er. Et problem er det faktum at begrepet 'sekulær' kan brukes på flere, relaterte måter som er forskjellige nok til å skape vanskeligheter med å vite hva folk mener. En grunnleggende definisjon, ordet sekulær betyr 'av denne verden' på latin og er det motsatte av religiøs. Som en doktrine blir sekularisme typisk brukt som et merke for enhver filosofi som danner dens etikk uten referanse til religiøs tro og som oppmuntrer til utvikling av menneskelig kunst og vitenskap.
Sekularisme er ikke en religion
Noen prøver å hevde at sekularisme er en religion, men det er en oksymoron, analogt med å hevde at en ungkar kan være gift. Å undersøke egenskapene som definerer religioner som forskjellige fra andre typer trossystemer avslører hvor feil slike påstander er, noe som reiser spørsmålet om hvorfor folk prøver så hardt å forsvare posisjonen.
Sekularismens religiøse opprinnelse
Fordi begrepet det sekulære står i motsetning til religion, er det kanskje mange som ikke innser at det opprinnelig utviklet seg innenfor en religiøs kontekst. Religiøse fundamentalister og konservative som fordømmer sekularismens vekst i den moderne verden kan være mest overrasket fordi dette faktum viser at sekularisme ikke er en ateistisk konspirasjon for å undergrave den kristne sivilisasjonen. I stedet ble den opprinnelig utviklet for å bevare freden blant kristne.
Sekularisme som en humanistisk, ateistisk filosofi
Mens sekularisme vanligvis brukes for å betegne fravær av religion, kan den også brukes til å beskrive et filosofisk system med personlige, politiske, kulturelle og sosiale implikasjoner. Sekularisme som filosofi må behandles annerledes enn sekularisme som en ren idé.
Sekularisme som en politisk og sosial bevegelse
Sekularisme har alltid båret en sterk konnotasjon av et ønske om å etablere en autonom politisk og sosial sfære som er naturalistisk og materialistisk , i motsetning til et religiøst rike der det overnaturlige og troen har forrang.
Sekularisme vs. sekularisering
Sekularisme og sekularisering er nært beslektet, men de gir ikke det samme svaret på spørsmålet om religionens rolle i samfunnet. Sekularisme argumenterer for en sfære av kunnskap, verdier og handling som er uavhengig av religiøs autoritet , men det utelukker ikke automatisk religion fra å ha autoritet når det gjelder politiske og sosiale spørsmål. Sekularisering, derimot, er en prosess som innebærer slik ekskludering.
Sekularisme og sekularisering er avgjørende for frihet og demokrati
Sekularisme og sekularisering er positive goder som må forsvares som grunnlaget for det liberale demokratiet fordi de øker den brede maktfordelingen og motsetter seg konsentrasjonen av makt i hendene på noen få. Dette er grunnen til at de blir motarbeidet av autoritære religiøse institusjoner og autoritære religiøse ledere.
Eksisterer sekulær fundamentalisme? Finnes det sekulære fundamentalister?
Noen kristne hevder at Amerika er truet av 'sekulær fundamentalisme', men hva er det? De mest grunnleggende egenskapene til kristen fundamentalisme kan ikke gjelde for en sekularisme av noe slag, men selv de egenskapene som gjelder mest bredt for fundamentalisme av mange slag kan ikke brukes på sekularisme.
Religion i et sekulært samfunn
Hvis sekularisme motsetter seg offentlig støtte til religion eller tilstedeværelsen av kirkelige skikkelser som utøver offentlig myndighet, hvilken rolle er det da igjen for religion i et sekulært samfunn? Er religion dømt til en langsom nedgang og utmattelse? Er det henvist til et nett av sjarmerende, men uviktige kulturelle tradisjoner? Motstandere av sekularisme og sekularisering frykter akkurat slike ting, men den frykten er i beste fall feilplassert.
Kritikk av sekularisme
Ikke alle har sett på sekularisme som et universelt gode. Mange klarer ikke å finne sekularisme og sekulariseringsprosessen som fordelaktig, og argumenterer for at de faktisk er de primære kildene til alle samfunnets sykdommer. I følge slike kritikere ville det å forlate ateistisk sekularisme til fordel for et eksplisitt teistisk og religiøst grunnlag for politikk og kultur skape en mer stabil, mer moralsk og til slutt bedre sosial orden. Er slike kritikker rimelige og nøyaktige?