Hva er naturreligioner?
Naturreligioner er åndelige praksiser som fokuserer på forbindelsen mellom mennesker og den naturlige verden. Disse religionene understreker viktigheten av å leve i harmoni med naturen, og involverer ofte ritualer og seremonier som feirer årstidenes sykluser, livets sykluser og sammenhengen mellom alle levende ting. Naturreligioner er ofte polyteistiske, noe som betyr at de anerkjenner flere guder og gudinner, og de har ofte et sterkt fokus på forfedredyrkelse.
Ritualer og praksiser
Naturreligioner involverer ofte ritualer og seremonier som feirer årstidenes sykluser og livets sykluser. Disse ritualene kan innebære ofringer til gudene og gudinnene, bønner og sang. Naturreligioner har også ofte et sterkt fokus på forfedredyrkelse, som innebærer å hedre og knytte til seg åndene til ens forfedre. Andre ritualer og praksiser kan inkludere meditasjon, spådom og helbredelse.
Fordeler med naturreligioner
Naturreligioner gir mange fordeler for utøvere, inkludert en dypere tilknytning til den naturlige verden, en større forståelse av livets sykluser og en følelse av fellesskap og tilhørighet. Å praktisere naturreligioner kan også bidra til å skape en følelse av fred og balanse, og kan gi en følelse av hensikt og mening. I tillegg kan naturreligioner bidra til å fremme miljøforvaltning og bærekraft.
Samlet sett gir naturreligioner en unik åndelig vei som kan bidra til å fremme en dypere forbindelse med den naturlige verden og en større forståelse av livets sykluser. Ved å hedre og forbinde med åndene til ens forfedre, og ved å feire årstidenes sykluser, kan naturreligioner gi en følelse av fred, balanse og hensikt.
Disse systemene kjent som naturreligioner blir ofte betraktet som blant de mest primitive av religiøs tro. 'Primitiv' her er ikke en referanse til kompleksiteten til det religiøse systemet (fordi naturen religioner kan være veldig komplisert). I stedet er det en referanse til ideen om at naturreligioner sannsynligvis var den tidligste typen religiøse system utviklet av mennesker. Samtidige naturreligioner i Vesten har en tendens til å være veldig 'eklektiske', ved at de kan låne fra en rekke andre, eldre tradisjoner.
Mange guder
Naturreligioner er generelt fokusert på ideen om at guder og andre overnaturlige krefter kan finnes gjennom direkte opplevelse av naturlige hendelser og naturlige gjenstander. Troen på den bokstavelige eksistensen av guddommer er vanlig, men ikke nødvendig - det er ikke uvanlig at guddommer blir behandlet som metaforiske. Uansett hva som er tilfelle, er det alltid en pluralitet; monoteisme finnes normalt ikke i naturreligioner. Det er også vanlig at disse religiøse systemene behandler hele naturen som hellig eller til og med guddommelig (bokstavelig eller metaforisk).
En av egenskapene til naturreligioner er at de ikke stoler på skriftsteder, individuelle profeter eller enkeltstående religiøse skikkelser som symbolske sentre. Enhver troende blir behandlet som i stand til umiddelbar oppfatning av guddommelighet og det overnaturlige. Likevel er det fortsatt vanlig i slike desentraliserte religiøse systemer å ha sjamaner eller andre religiøse guider som tjener samfunnet.
Naturreligioner har en tendens til å være relativt egalitære når det gjelder lederstillinger og relasjoner mellom medlemmer. Alt som er i universet og som ikke er skapt av mennesker, antas å være forbundet med et intrikat nett av energi eller livskraft - og det inkluderer også mennesker. Det er ikke uvanlig at alle medlemmer blir sett på som prester av et eller annet slag (prestinner og prester). Hierarkiske forhold, hvis de eksisterer, har en tendens til å være midlertidige (kanskje for en bestemt hendelse eller sesong) og/eller en konsekvens av erfaring eller alder. Både menn og kvinner finnes i lederstillinger, hvor kvinner ofte fungerer som ledere forrituelle hendelser.
Hellige steder
Naturreligioner reiser heller ikke vanligvis noen permanente hellige bygninger dedikert til religiøse formål. De kan til tider bygge midlertidige strukturer for spesielle formål, som en svettehytte, og de kan også bruke eksisterende bygninger som en persons hjem til sine religiøse aktiviteter. Generelt sett finnes imidlertid hellig rom i det naturlige miljøet i stedet for konstruert med murstein og mørtel. Religiøse arrangementer holdes ofte i friluft i parker, på strender eller i skogen. Noen ganger gjøres det små endringer på det åpne rommet, som plassering av stein, men ingenting som ligner en permanent struktur.
Eksempler på naturreligioner finnes i moderne ny-hedensk tro, tradisjonell tro fra mange innfødte stammer rundt om i verden, og tradisjonene til gamle polyteistiske trosretninger. Et annet ofte ignorert eksempel på en naturreligion er moderne deisme,ateistisktrossystem opptatt av å finne bevis på en enkelt skapergud i selve naturens struktur. Dette innebærer ofte å utvikle et veldig personlig religiøst system basert på individuell fornuft og studier - og dermed deler det egenskaper med andre naturreligioner som desentralisering og fokus på den naturlige verden.
Mindre unnskyldende beskrivelser av naturreligioner hevder noen ganger at et viktig trekk ved disse systemene ikke er i harmoni med naturen som ofte hevdes, men i stedet en mestring og kontroll over naturkreftene. I 'Nature Religion in America' (1990) hevdet Catherine Albanese at selv den rasjonalistiske deismen i det tidlige Amerika var basert på en impuls for mestring av naturen og ikke-elite-mennesker.
Selv om Albanese sin analyse av naturreligioner i Amerika ikke er en helt nøyaktig beskrivelse av naturreligioner generelt, må det innrømmes at slike religiøse systemer faktisk inkluderer en 'mørk side' bak den hyggelige retorikken. Det ser ut til å være en tilbøyelighet til å mestre naturen og andre mennesker som kan, selv om det ikke trenger, komme til harde uttrykk - for eksempel nazisme og odinisme.
