Hva vil det si å være ateist?
Ateisme er troen på at det ikke finnes noen gud eller guder. Ateister avviser ideen om et overnaturlig vesen eller makt som kontrollerer universet. De tror at universet og alt liv i det er et resultat av naturlige prosesser. Ateister tror ikke på et liv etter døden eller på noen form for åndelig verden.
Ateisme og religion
Ateister tror ikke på noen religion eller noen religiøs lære. De aksepterer ikke ideen om et guddommelig vesen eller en høyere makt som kontrollerer universet. Ateister tror ikke på noen form for etterliv eller på noen form for åndelig verden.
Ateisme og moral
Ateister tror ikke på noen form for guddommelig moral. De tror at moral bestemmes av samfunnet og er basert på prinsippene om empati, medfølelse og respekt. Ateister tror ikke på noen form for absolutt moral eller på noen form for universell etisk kode.
Ateisme og vitenskap
Ateister tror at vitenskap er den beste måten å forstå universet og alt liv i det. De mener at vitenskap er den eneste måten å få kunnskap om verden på og at den bør brukes til å ta beslutninger om hvordan vi skal leve livene våre. Ateister mener at vitenskap er den eneste pålitelige kilden til kunnskap og at den bør brukes til å veilede våre beslutninger.
Avslutningsvis er ateisme troen på at det ikke finnes noen gud eller guder og at universet og alt liv i det er et resultat av naturlige prosesser. Ateister tror ikke på noen form for guddommelig moral eller på noen form for absolutt etisk kodeks. De mener at vitenskap er den beste måten å forstå verden på, og at den bør brukes til å ta beslutninger om hvordan vi skal leve livene våre.
Enkelt sagt, en ateist tror ikke på eksistensen av guder. Det er mange myter og forforståelser når du identifiserer deg selv som ateist. Her er svar på de vanligste spørsmålene om ateister.
Hvorfor blir folk ateister?
Det er like mange grunner til å være ateist som det finnes ateister. Veien til ateisme har en tendens til å være veldig personlig og individuell, basert på de spesifikke omstendighetene i en persons liv, erfaringer og holdninger. Likevel er det mulig å beskrive noen generelle likheter som har en tendens til å være vanlige blant ganske mange ateister, spesielt ateister i Vesten. Det er imidlertid viktig å huske at ingenting i disse generelle beskrivelsene nødvendigvis er felles for alle ateister.
Velger folk å være ateister?
Mange teister hevder det folk velger å være ateister og vil derfor bli holdt ansvarlig for et slikt (syndig) valg. Men er ateisme valgt? Nei: tro er ikke en handling og kan ikke oppnås ved kommando. Når en person innser hva de må tro utover all tvil, hvilke andre skritt tar de for å ha den troen? Ingen, ser det ut til. Det er ingenting igjen å gjøre. Dermed er det ikke noe ekstra, identifiserbart trinn som vi kan merke handlingen med å velge.
Er ateister alle fritenkere?
For fritenkere og de som assosierer seg med fri tanke, blir påstander bedømt ut fra hvor nært de er funnet å korrelere med virkeligheten. En fritenker er noen som vurderer påstander og ideer basert på standarder for fornuft og logikk i stedet for tradisjon, popularitet eller andre vanlig brukte standarder. Hva dette betyr er at fri tanke og teisme er kompatible mens fritanke og ateisme er ikke det samme og det ene krever ikke automatisk det andre.
Er det noen kjente ateister?
Noen mennesker kan ha en tendens til å tro at ateister er en slik minoritet at de aldri har hørt om noen kjente ateister som har bidratt til samfunnet. Faktisk har mange kjente filosofer, sosiologer, psykologer og flere vært ateister, skeptikere, fritenkere, sekularister, humanister osv. Selv om de er adskilt av tid og yrke, er det som forener dem en felles interesse for fornuft, skepsis og kritisk tenkning - spesielt når det gjelder tradisjonell tro og religiøse dogmer. Noen av ateistene som aktivt diskuterer ateisme på det nåværende tidspunkt inkluderer den britiske biologen Richard Dawkins, forfatteren Sam Harris og illusjonistduoen Penn Jillette og Teller.
Går noen ateister i kirken?
Ideen om en ateist som deltar i gudstjenester virker motstridende. Krever ikke det tro på Gud? Må ikke en person tro på en religion for å delta på gudstjenestene? Er ikke frihet søndag morgen en av fordelene med ateisme? Selv om de fleste ateister ikke regner seg selv som en del av religioner som krever regelmessig oppmøte i kirker eller andre tilbedelseshus, kan du fortsatt finne noen som deltar på slike gudstjenester fra tid til annen eller til og med regelmessig.
Er ateisme bare en fase du går gjennom?
Denne typen spørsmål stilles mye oftere til unge ateister enn til voksne, kanskje fordi unge mennesker går gjennom en rekke faser der de utforsker ulike ideer, filosofier og posisjoner. Selv om begrepet 'fase' brukes på en nedsettende måte, bør det ikke være det. Det er ikke noe virkelig galt med slik utforskning og eksperimentering, så lenge den er nøyaktig gjenkjent og akseptert som sådan. Hvis noen går gjennom en 'ateisme'-fase, hva er galt med det?
Er ateister alle materialistiske, hedonistiske, nihilistiske eller kyniske?
Selv om det er mye forskjelligmyter om ateismeog ateister, det er ett tema som stadig dukker opp igjen og igjen: antakelsen om at alle ateister deler en eller annen politisk posisjon, filosofisk system eller holdning. Kort sagt, det antas at alle ateister tror på noen 'X', der X har lite eller ingenting med ateisme å gjøre. Derfor prøver teister å samle ateister i en enkelt filosofisk tvangsjakke, det være seg humanisme, kommunisme, nihilisme , objektivisme osv.
Er ateister anti-religion, anti-kristne, anti-teistiske og anti-gud?
Fordi ateister så ofte blir sett kritisere religion, er det vanlig at religiøse teister lurer på hva ateister egentlig tenker om religion og hvorfor. Sannheten er imidlertid kompleks, fordi det ikke finnes en enkelt ateistisk mening om religion. Ateisters kritiske holdning med hensyn til religion er mer et produkt av kulturelle trender i Vesten enn av noe internt i ateismen selv, som bare er fraværet av tro på guder. Noen ateister hater religion. Noen ateister tror religion kan være nyttig. Noen ateister er selv religiøse og tilhengere av ateistiske religioner.
Hva er praktisk ateisme?
Dette er en kategori som brukes av noen religiøse teister for å beskrive alle de teistene som teknisk sett tror på en gud, men som oppfører seg umoralsk. Antakelsen er at moralsk oppførsel følger automatisk av ekte teisme, og dermed er umoralsk oppførsel en konsekvens av å ikke virkelig tro. Teister som oppfører seg umoralsk må virkelig være ateister, uavhengig av hva de tror på. Begrepet praktisk ateist er altså en smøre mot ateister generelt. Se mer om hvorfor umoralske teister er ikke praktiske ateister .